Sammen mot plast i havet - med Ola!

Klima- og miljøminister Ola Elvestuen besøkte tirsdag denne uken Fredrikstad Venstre, etter en lang rundtur i Østfold. Håpets katedral inviterte han med som katedralbygger på Isegran og overrakte en av de flotte trefjølene i gave. En vennlig invitasjon til samarbeid.

Statsrådens lokallag i Fredrikstad holdt åpent møte, eller Liberal Kafé, og mange hadde funnet veien til St Croix denne kvelden. Gjestene fikk anledning til å møte ministeren og høre hvilket program som regjeringen styrer etter i klima- og miljøarbeidet. Elvestuen tegnet et alvorlig men realistisk bilde av nasjonale og internasjonale satsingsområder. På kort sikt er det regelverket for Parisavtalen som skal behandles i Katowice i Polen nå i desember. Da møtes nemlig 196 land til klimaforhandlinger. Dette er kullbyen som Håpets katedral besøkte tidligere i høst i forbindelse med en annen miljøkonferanse. Ministeren ga uttrykk for at det er mye som skal på plass for at partene blir enige om et felles regelverk for hvordan man skal arbeide for å nå 1.5 graders målet. Ja, det er ikke lenger 2 grader det handler om. Det er 1.5 grad. Elvestuen refererte til at forskjellen i den halve graden betyr feks at om vi når 1.5 graders målet, så vil kun 70% av verdens korallrev gå tapt. Om vi satser på 2.0 graders målet vil alt gå tapt.

Forstår vi alvoret? Jeg kjenner på en blanding av sterk frustrasjon, tristhet og sinne i møte med disse tallene om beskriver alvoret i situasjonen. Jeg føler at det går for sakte, at vi prater for mye, at vi må handle, gjøre noe nå! Hvorfor gjør vi så lite når vi vet så mye? Dette er et mye brukt retorisk spørsmål i klimaarbeidet, og Per Erik Stoknes (politiker og psykolog) tegner opp fem klassiske måter vi demper ubehaget vårt på, og dermed utsetter og gjøre noe. For det første så Reduserer vi viktigheten «Jeg slipper ikke ut så mye. Amerikanerne slipper uansett ut mye mer enn oss».  Dernest Legger vil til oppfatninger som passer bedre med egne handlinger «Det er usikkert hvor mye som er menneskeskapt. Vi må vente og se». Vi driver med  Kompensering «Ja, men jeg har jo installert varmepumpe og kildesorterer. Og Norge bekjemper nedhugging av regnskogen». Vi Benekter «Nei, det finnes ikke ordentlige bevis for at CO2 er koblet til klimaendringer.

Dette kjenner vi igjen både på individnivå og på samfunnsnivå i politikken. Jeg møter dette hver dag. Ikke minst som en stemme i meg selv. Stoknes foreslår fem strategier for en bedret kommunikasjon i klimaarbeidet, og her har vi en vei og gå. Bruk styrken i sosiale nettverk. Fire grupper deltok i et eksperiment der de utsettes for ulike argumenter for hvorfor de skal endre sin atferd: 1) “fordi bærekraft er viktig”, 2) “fordi det er dyrt”, 3) “fordi ellers blir det klimakatastrofe”, 4) “fordi naboene gjør det”. De som blir motivert til å spare strøm i sammenligning med naboene sine, sparer mer enn dem som blir motivert ut fra økonomiske årsaker eller av hensyn til klimaet. Bruk fortellingenes kraft. Forskere kan fortelle hvorfor de personlig bryr seg om artene. De kan fortelle fortellinger og fremmale visualiseringer. Det har mye større holdnings- og handlingsendrende effekt enn tall, prosenter og milliardbeløp i en tekst. I stedet for å legge frem stadig nye prognoser, kan forskerne presentere framtidsfortellinger, ulike scenarier. Bruk kraften å ramme inn budskapet på nytt. I dag diskuteres klimapolitikken innenfor en økonomisk ramme om kostnadseffektivitet. Da er det for dyrt å gjøre noe. Se heller på klimatiltak som en forsikring for å redusere skader i fremtiden, eller innenfor rammen av helse (Vil vi ha nye parasitter i Norge?) eller trygghet (Hvilke kriger og konflikter får vi om en milliard flytter nordover?), foreslår Stoknes. I stedet for å snakke om utslipp som klimapolitikk, kan vi ifølge Stoknes snakke om forsyningssikkerhet. I stedet for å snakke om ”økt skatt” kan vi ty til begrepet ”øremerking”. Dytt folk i riktig retning. Gjør det lettvint for folk å velge den miljøvennlige løsningen. Flyselskaper kan for eksempel innføre aktiv avbestilling, istedenfor aktiv bestilling av klimakvoter ved reising. Hjelp folk til å handle riktig, minn dem om tidsfrister for ting som kan gjører. Det handler om å utnytte skjevhetene innebygd i menneskelig beslutning. Nye økonomiske teorier. Vi må gå fra en individuell rasjonalitet til også å tenke en form for vi-rasjonalitet.

Jeg tenker at gjennom vårt lille prosjekt Håpets katedral skal vi bidra til at det skapes håp for havet. Vi tror at håp generer handling og handling bekjemper apatien som mange kjenner på i dette store og alvorlige bildet som Elvestuen tegnet for oss denne uka.

Med Stoknes` fem strategier under armen og tanken på at det på onsdag er drop in workshop på Isegran, skal jeg atter gå på jobb og tenke på kraften som ligger i samarbeid og samtale om dette alvorlige temaet.

Brev.jpg
Anne Skauen